Piperodden

Piperodden:

Odden, eller Piperodden som det ble kalt av gammel dato, ligger på vestsiden av Bjårvann, og tilhører Sandvik gård. Jeg har likevel valgt å skrive litt om denne plassen, da det tidligere var meget god kontakt mellom menneskene der og min familie på Upsal.

Plassen er nevnt med kun en setning i Drangedalssoga fra 1924, side 542. Det sies der at Odden er av "nyere" dato.

Bilde til høyre: Inne i skogen er restene av husmannsplassen gjemt.



De siste som bodde på Piperodden var Signe og Anund Odden. Anund var fra Vrådal der han ble født 30. august 1843.
Som 11-åring kom han til Tørnes for å gjete, og i 1859 flyttet han til Drangedal for godt. Han giftet seg i 1870 og bodde en tid
sammen med kona Signe på Sundet, før paret endte opp på Piperodden.

Signe ble født 25. jaunar 1844. 7 barn fikk de på plassen.
Etter at barna hadde flyttet var det at søskenparet fra Upsal stadig var på besøk. Astrid Vogsland fortalte at de måtte ro over Bjårvann, og deretter følge en sti. Senere kom de til en bekk som måtte passeres, før de så traff på en ripsbusk. Den var liksom kjennetegnet på at de var fremme. Etter denne bærbusken var det bare opp et bratt jorde, og der var husene.

Fra venstre: Halvard og Astri Upsal (senere Astrid Vogsland). "Pan" i midten.

Bildet er tatt i 1913.




Etter hva man kan se i dag, har det vært forholdsvis mye dyrket jord til plassen, og de hadde høy nok til å holde en ku. Signe og Anund var de siste menneskene som bodde på Odden. Da Astrid og Halvard var der på sine besøk, hadde barna flyttet ut og ekte paret bodde alene. Astrid fortalte at det alltid var koselig å komme på besøk, vertskapet var så hyggelige.
Inne i bolighuset var det jordgolv, og på dette golvet stod en blå trekkbenk. Denne var overnattingsplass for de unge.
I samme rom sov også Signe og Anund, og i samme rom ble det laget mat. Astrid husket godt at Signe stekte pannekaker i gruva.
Enten er denne ripsbusken (høyre) snart 100 år gammel, eller så har en etterkommer vokst opp på samme sted.







Hver gang de to kom på besøk til Odden, åpnet Signe alltid med velkomsthilsenen:
"Å Nei, aller...". Anund var også en snill mann, men Astrid husket at han var mer grov og hard. Blant annet plantet han
føttene kraftig i bakken når han gikk. Da han kom på besøk til Upsal, hørte de ham gjerne lenge før han dukket opp.


Bildet viser rester av grunnmuren til bolighuset.



Anund Odden har lagt igjen historie etter seg på Upsal. På østsiden av Bjårvann, på en fjellhylle, hadde han tydeligvis en tømmerdrift. Lokalt heter dette stedet enda "Anund Oddens hogst". Det stod også et epletre på dette området i mange år, treet hadde trolig opphav fra et eple han hadde hatt som nistemat.

Hogstplassen er avbildet på fjellhyllen til høyre:






I tidligere tider, før Signe og Anund kom til stedet, bodde det svensker der på midten av 1800-tallet. Dette har trolig sammenheng med at det var en del svenske gjestearbeidere i bygda i denne tidsepoken. Anders Nilsson som oppholdt seg der i 1862, var gift med
Ingeborg Gunnulfsdatter fra Bostrak. Andreas Nilsson var født i Wårvik / Sverige i 1827. Samtidig som han var gift fikk han en sønn
med Ingeborg Pedersdatter (tjenestepike på Flåtelia) 29. oktober 1862. Så litt romantikk på åsryggen mellom Piperodden og Flåtelia må
det nok ha vært.


På 1930-årene ble plassen fraflyttet. Etter denne tid hadde mine besteforeldre, Astrid og Knut, planer om å dyrke stedet som tilleggsjord.
Planene ble ikke realisert, og husene på stedet falt sammen av seg selv på 1960-tallet.




Barna til Signe og Anund holdt også kontakt med Upsal (bilde til høyre). Her representert ved datteren Gunhild Torjussen (født 1872). Bildet er tatt sirka 1940.









Det var ikke bare kontakt mellom Odden og Upsal, kontakten strakk seg mye lengre. Bildet under viser Knut Aakre
(født 1860) fra Øvre Aakre (far til Åsulf Aakre), som giftet seg med Anne Odden (født 1875) - datter til Signe og Anund. Paret reiste til Amerika.



Anne Odden og Knut Aakre - med barn. Farmen deres i Amerika.